Velferd på nye vilkår: Nordre Follo ber ikke om mer penger, men om frihet til å ta grepene som trengs
Kommuner over hele landet etterlyser mer penger til helse- og omsorgstjenestene i fremtiden. I Nordre Follo er budskapet et annet. De mener dagens budsjetter og arbeidskraft kan løse morgendagens velferdsbehov, så lenge de får frihet til å forvalte egne ressurser.

Nye tall fra Nav viser at over 700.000 mennesker står utenfor arbeid og utdanning i Norge. Samtidig melder helsesektoren om en økende bemanningskrise på grunn av den aldrende befolkningen. Antall omsorgsoppgaver kommer til å dobles det neste tiåret, og resultatet er at vi kan ende opp med en mangel på 30.000 sykepleiere og 24.000 helsefagarbeidere om 15 år – hvis vi ikke tar radikale grep.
– Noe av det jeg syns er mest skummelt å tenke på, er at vi får 33 pensjonister i Norge for hvert barn som blir satt til verden allerede i 2050. Det gjør vondt i hjertet at jeg etter hvert skal bli en del av den gruppen som blir en belastning for samfunnet, sier fastlege og forfatter Kaveh Rashidi. Han understreker at den varslede bemanningskrisen gjør det ekstra viktig å få flere ut i arbeidslivet i dag.
– Vi har skapt et system hvor det ikke alltid lønner seg å jobbe. Det må vi tørre å snakke om – og gjøre noe med, sier Connie Hansen, NAV-leder i Nordre Follo. Hun mener det er mye å gå på ved å utvikle løsninger på behov som går på tvers av siloer og sektorer.
– Vi må ha innbyggerne som utgangspunkt, ikke systemet. Altfor mange får tjenester fra både NAV, helse og kommunen, men likevel faller de mellom to stoler.
Et fremtidseksperimentet som ga nye svar
Tirsdag 19. august holdt hun et åpningsinnlegg på et politisk seminar i regi av Nordre Follo kommune. Arrangementet ble gjennomført for å dele erfaringer fra et fremtidseksperiment i hjemmesykepleien – og starte en diskusjon om hva som skal til for å skalere de nye velferdsløsningene i kommune-Norge.
– Vi fant ut at 54 prosent av oppgavene som hjemmesykepleien utfører i dag, kan løses av andre enn autorisert helsepersonell, sier Idunn Nøkleby, avdelingsleder i hjemmesykepleien på Siggerud og Langhus.
Oppgavekartleggingen i fremtidseksperimentet avdekket at helsefaglig personell bruker over halvparten av arbeidstiden sin på alt fra enkle, praktiske gjøremål til transport og oppfølging av brukere på områder som ikke krever fagkompetanse.
– Fremtidseksperimentet har vist at vi både kan øke omsorgskapasiteten, og bruke kompetansen vår bedre. Det har vist oss at mennesker som står utenfor arbeidslivet, kan være ressurser som betyr noe. Og det har gitt oss tro på at innbyggerne i kommunen kan få den hjelpen de trenger – også i fremtiden. Nå handler det om å samarbeide videre og bygge på det vi har lært, sier Nøkleby.
Kommuner i skvis
I dag står kommune-Norge i en skvis. På den ene siden har de ansatte i helse- og omsorgssektoren altfor mye å gjøre. Det gir seg blant annet utslag i høy turnover og sykefravær blant helsefaglige ansatte. På den andre siden har de som står utenfor arbeidslivet for lite å gjøre, noe som kan føre til redusert psykisk og fysisk helse, lavere livskvalitet og økt fattigdom.
– Både de som har for mye å gjøre og de som har for lite å gjøre koster samfunnet veldig mye penger. Vi betaler for vikarer, sykepenger og for å erstatte alle de som slutter i helsetjenesten, fordi de er overarbeidet. På den annen side betaler vi for arbeidsmarkedstiltak og sosialhjelp til de som står utenfor, sier Marita Grøtter Råholt, strategisk rådgiver i Nyby, som gjennomførte fremtidseksperimentet i samarbeid med Nordre Follo.
– Ved å se de to problemene i sammenheng, kan vi få noen av de som har for lite å gjøre til å bistå dem som har for mye å gjøre, og dermed skape viktige vinn-vinn-effekter for kommunen.